Jeg var nett ferdig med bakstørn av leiligheten og lengtet litt etter pause, og ikke minst etter et glass iskaldt vann, - så kommer tankene til denne -
salme 42,2: Som hjorten lengter etter bekker med vann,
lengter min sjel etter deg, min Gud.
lengter min sjel etter deg, min Gud.
Likheten her til hjorten er at jeg tørstet etter vann som kunne slukke mitt behov her og nå. Det fikk jeg. Vi er litt flinke her hos oss med alltid å ha en stor glassflaske med vann i kjøleskapet, og så er det bare å fylle på nytt vann når en nærmer seg bunnen. Så kaldt vann er alltid tilstede.
Å gå gjennom gjennom en dag uten at Guds ord svirrer gjennom meg eksisterer ikke, så også inn i dette, denne sammenligning av tørst etter vann og tørst etter Guds ord.
Gud gir oss hver dag det vi trenger til, det er noe kristne kan skrive under på. Så også her. Det er jo et fantastisk flott bilde vi her blir presentert med hjorten. Her i Norge tror jeg ikke hjorten lider noen nød angående vann. Men det er sikkert steder der hjorten lengter etter rennende vann. Og ordene - slik lengter min sjel etter deg, o Gud. Dette er ords gjennomstrømning i oss som vi bare kan takke for.
Det er denne sjels rop vi her kan se for oss, den rengjorte sjel som er badet i Jesu rettferdighet gitt oss av Gud, ja skjenket oss i en gave vi her på jord ikke fatter innhold av. Men den aning vi får er uendelig stor og gir oss mer enn vi trenger til.
For som hjorten får drikke av bekken og tørsten slik blir slukket, så er det for oss og, vi drikker Guds ord, det gjennomstrømmer oss og gir oss det vi trenger til. Gud vet alltid hva vi trenger.
Om vi ikke alle er med på at vi trenger vann for å overleve, så må vi ha det i annen form, f.eks gjennom mat. Vi overlever. Uten vann i en eller annen form går vi til grunne. Slik og med dette bildet salmisten gir oss, vi bare må ha Ordet fra Gud. Den hellige Ånd oversetter bibelens ord for oss og lar det bli vann for vårt hjerte. Vi får trøst, oppmuntring, ledelse og sannhet. Guds ord til oss i bibelen er som vannet for hjorten, liv givende.
Når mennesket tørster mer etter verdens rikdom så lukkes hjertet for kallet fra Gud. Jesus som redningsplanke oppdages ikke fordi en drikker av det vann som holder kroppen i live her på jorden, og ikke vil ha det levende vann fra Gud, Jesu forsonings verk på korset. Ordet om korset blir en dårskap og blir bare svevende diffust i det fjerne.
Gir Gud opp? Neida, og takk for det.
Hebreerne 4,12 sier oss: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
Vi skal bare så, det er Gud som gir veksten. Der vi som kristne er trege og døve, der arbeider Guds hellige Ånd. Heldigvis. Gå til kilden og drikk, du vil ikke angre.
*************
